NØKLER I OSTEN?

Reisebrev fra Kina

(tidligere publisert på mitt nettsted under Forfatterbloggen.no, 2008)

.

     – Is it keys in the cheese, spurte nettopp min kinesiske venn forundret da jeg direkte oversatte navnet på den norske osten han satt og tygde på. Jeg holdt på å si ´perhaps` og  følge opp med en improvisert analogi til vår julegrøttradisjon med mandel og tildeling av marsipangris til finner`n, men etter et par nanosekunders betenkingstid lot jeg det være. Mine erfaringer med å vikle meg inn i for kronglete og halvkreative forklaringsmodeller har ikke alltid vært udelt positive.

nøkkelostJeg tror jeg alltid har likt nøkkelost. Og det er ikke mye om å gjøre at jeg like lenge har undret meg over hva denne benevneslen stammer fra. Det står ikke et pip på pakningene ostene leveres i, og ikke har jeg fått rotet meg til å ringe et meieri eller hun Tine-dama om saken heller… Men med min forvirrede kinavenn foran meg følte jeg at tiden var inne til å aksjonere. Og hvor er hjelpen nærmest når nøden er størst i våre dager? Jo, inne i bredbåndets uutgrunnelige virrvar av fiberoptik og sience-fictionpregde url-adresser.  Jeg satte beina i en søkemotor, dukket ned i vevens underverden for å lete.

Mens den litt trege nettlinja jobbet, gled tankene mine ned i magen. Der konstaterte de at magesekken begynte å bli i tommeste laget. «På tide med påfyll» sto det skrevet på den ene veggen. Ikke med tusj eller spraymaling, men fiffig satt sammen av kortere og lengre nudelremser. Det slo meg at jeg på kort tid var blitt en nudelspiser. Som jeg blir en pølsespiser når jeg er i Berlin. Og en pastesluker når jeg er i Italia. Og fetatygger i Hellas. etc. osv. Men det er mye annet digg å putte i foringsboksen her nede også. Ufattelig mye forskjellig faktisk. Jeg har sikkert vært på 25 forskjellige kinarestauranter hjemme i Norge, men det har pinadø vært nesten identisk meny med nesten identisk smak på alle stedene! Jeg har jo ikke vært dummere enn at jeg har skjønt at konseptet er tilpasset norske ganer, men likevel. Noen enkeltretter her og der skiller seg ut, som f.eks. «Keiserns spesial» med lam på Keisern Cafe på St.Hanshaugen, for å nevne èn jeg kommer på i farten. I byen her, som dog bare er en liten flik av det 1,4 milliarder store Kina, er det et så mange småretter og forskjellige smaker og kombinasjoner at det antagelig vil ta ukesvis å komme gjennom dem alle.

kinamat(Tror jeg må ringe Are Kalvø og høre om det finnes noen restauranter hjemme som serverer mat basert på andre tradisjoner enn fra Canton-området, og anbrakt på tilnærmet ekte vis. Han burde jo ha en brukbar oversikt nå…). Og tilgangen på steder her er stor, noe Deng Xiaoping faktisk bør få en del av «æren» for. Det var han som sto for nedkorting av lunsjpausene, fra to/tre timer til èn time, noe som gjorde at arbeiderne ikke lenger hadde tid til å dra hjem for å spise. Dermed begynte en veritabel oppblomstringen av kafeer og små restauranter.

Nåvel. Etter noen minutter kom jeg opp igjen til den non-virtuelle overflaten med følgende fangst fra web-dypet:

«Nøkkelost er en fast løypeost som er krydret med spisskummen og kryddernellik. Osten lages pirmært på skummet melk, men i mindre målestokk hender det også at den lages av surmelk. Opprinnelsen er nederlandsk leydenost (kjent i hjemmlandet som karveost eller Nagelkaas) som lages i byen Leiden. Byen har nøkler i byvåpenet, derav det norske navnet. Leiden (av og til kalt Leyden) er en by og kommune vest i Nederland med cirka 120.000 innbyggere og er mest kjent som Rembrandts hjemby. Den ligger like ved Haag og Haarlem, og bare en snau halvtimes togreise fra Amsterdam. Den norske nøkkelosten skiller seg fra leydenost på flere måter, blant annet gjennom at den ikke er tilsatt knuste nellikspikre istedenfor karve.»

       – So, it`s a unique norwegian cheese based on the old traditional Nagelkaas from Holland, then, oppsummerte min venn og smilte sitt beste ´say cheeeeese`-smil og tok en bit til av min medbrakte og nå litt småsvette nøkkelost.

       – Indeed it is, sa jeg, og begynte i mitt stille sinn å vri litt på et gammelt ordtak. Heretter vil jeg konsekvent si at nøkkelen til mannens hjerte går via god kinamat

.

.

PS. Jeg vil i dette øyeblikk hvor denne lille petitnotis publiseres sende en epost til hun Tine om saken, kanskje hun kan trykke en liten faktaboks på pakningene sine heretter, med tanke på fremtidige generasjoner vitebegjærlige nøkkelostspisere 😉

(Senzhamen, Sør-Øst-Kina, 2008)

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s