.

Dikt fra en bokhandler

– en etteranmeldelse

,

Dikt fra ei nonne (2009)
av Terje Thorsen

.

Vel, akkurat så mye asketisk nonneaktig har vel ikke denne debutboka til litteraten Terje «Tronsmo» Thorsen ved seg, tvert i mot er det noe tiltalende friskt og ustøvete over denne debuten.

På sitt beste balanserer diktene på en vellykket egg mellom det sanseligpoetiske og det såkalt skittenrealistiske. Som for eksempel her, i diktet «Jeg eier også noe»:

.

nøkkelen din fingra på
den i lomma hele morran
taggene minner om tenna dine
avstanden mellom tærne dine
hele fjellinja kunne vært hjerteslaga dine

Samlingen inneholder også noen fine oppvekstminner, samt vare, litt vemodige eksistensialistiske øyeblikkssituasjoner, som her i åpningssporet:

jeg måtte også begynne et sted
(fritt etter TC)
jeg er hypp på
å stå på Utsiktsbakkne
og la vinden blåse
rett gjennom meg
mens jeg kikker ned mot Skoletorvet og
kirka som glitrer som en knortete istapp
og forstå hvor jeg er
gud bedre
jeg kommer herfra

Nonner fyrer opp hver sin sigg (foto fra boka)

.

Boken avsluttes med et drøye åtte sider langt dikt som i form skiller seg fra resten av boka. Men det er den samme stemmen, og det er en fin beat-aktig flyt hvor vi følger diktets jeg fra badekaret, gjennom Oslos gater og hjem igjen. Her fra en visitt hos et antikvariat:

når jeg dør og de åpner hjertet mitt
finner de det fullt av fillete pocketbøker

Det er en god del slike fine linjer som vil glede et poesihjerte gjennom bokas 76 sider. Som f.eks: «ikke engang telefonkioskene/er på min side», «jeg lever mine søndager/putelangs», og «mørket overfaller meg med lysets hastighet». Noen er mindre gode også, av typen: «det gjelder å herme livet/før blodet får bein å gå på»

Og noen av diktene bikker over i å bli til gåter, som kunne stått seg bedre på å fått en twist som åpnet rommet noe mer:

så skrumper byen
byen skrumper
jeg har hengt her siden
vanen manifisterer seg
dråpe for dråpe for dråpe

og:

jeg pusta også fritt
jeg puster hvitt liv i døsende glør
lar løgnene ta første støyten
før jeg selv tar
over turen

Disse diktene føler jeg har lukket døra og skalka vinduene og slik sett unndrar de seg etter min mening tolkning.

Men alt i alt: En over gjennomsnittlig god, moden og lovende debut som jeg herved vil anbefale!

.

(inge haugane ‘09)

.

.

les flere Etteranmeldelser her

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s