.

En dråpe i den fosile brenselens tid

– en etteranmeldelse

 

..

Machine (2007)
av Peter Adolphsen

...

Med ujevne mellomrom de senere årene har jegt tenkt, mens jeg har sittet med nok en bok mellom hendene, at man for den teoretiske tankes skyld kan se for seg at man er ute i regnet for tre år siden. Regndråper trengte inn gjennom huden for senere å fordampe, innlemmes i en ny sky, falle over en skog, taes opp i ett av trærne som senere ble hugget og malt opp til cellulose og bli til bokpapir og sendt til trykkeriet som nettopp brukte papiret fra dét treet til den boken jeg sitter og leser i. At man på den måten på et vis er til stede i boken.

.

ET HJERTES VANDRING

Jeg satt en dag og bladde meg gjennom noen halvgamle lister fra forlagene for å kikke etter interessant lesning. Siden disse ikke sjelden tenderer mot relativt grove tilfeller av panegyrikk, fant jeg også frem til enkelte anmeldelser av bøkene som virket tiltalende. Navnet Peter Adolphsen dukket opp. Jeg hadde med et halvt øye fått med meg at dette var en hyperkort roman om den lange historien til en liten dråpe olje, fra den, i en annen energiform, utgjorde hjertet til en urhest i tidenes morgen. Jaha, tenkte jeg. Ekstremkorte bøker kan av og til være en lise i perioder av tjukke, tidskonsumerende romaner.

Så da det årlige bokraset gikk på Fredrik Wandrups kontor, plukket jeg med meg «Machine». Den lå der klemt inni en av stablene som truet med å ta gulvet i et ustøtt kvantesprang (i parentes bemerket synes jeg å ha lest et sted at et kvantesprang i virkeligheten foregår ufattelig sakte, men det får bli en annen historie). Da jeg kom hjem, bladde jeg opp. Og ble sittende, smått forbløffet. En høyst levende og fasinerende beretning om en transformsjon fra en form til en annen. Her slår vi følge med det hjertet til en ur-hest gjennom tid og rom, og ender den opp i Texas i USA en gang ikke så langt unna vår egen tid. Da har den lille dråpen vært igjennom en god del historie, og om vi vet forsvinner ikke energi, den antar bare nye former. La oss kalle denne vesle boka et herlig innblikk i materien som alt består av. Oss selv inkludert.

.

SJANGERUTVIDENE

– Jeg prøver å føye det kalde og det sentimentale sammen, sier Adolphsen i et intervju, jeg husker ikke hvor. Et av de sublime grepene i boken er nettopp måten fortellerperspektivet er løst på. Det er en form for jeg-forteller, men det er nesten noe mystisk over denne, og kommer odentlig frem først helt mot slutten av boka. Men til tross for det ekstremt allvitende perspektivet som ligger til grunn, oppleves det ikke hveken søkt eller utroverdig. Man kjøper glatt den «umulige» innsikten som formidleren har.

Boken tenderer av og til mot noe leksikalsk, men i motsetning til f.eks. hos Jan Kjærstad, så blir det ikke maniert irriterende, men mer en naturlig ingrediens; at jeg tvert i mot finner det særegent og spennende hvordan Adolphsen gjennomgående legger skjønnlitteraturen tett opptil andre ikke-skjønnlitterære disipliner (som naturvitenskap, geografi osv.). På den måten, såvel språklig som intellektuelt, klarer det som formidles å nå flere lag i ihvertfall min persepsjon av tilværelsens utfattelige mangefasetterte forbindelseslinjer. Eller som det så treffende sto i Dagbldets anmeldelse: «Å lese Peter Adolphsens roman er som å bli invitert inn på kaffe til naboens trange toroms, og så oppdage at døra inn til stua i virkeligheten leder til et gigantisk boligkompleks, komplett med en øst- og vestfløy med minst to dusin soverom i hver«.

.

Dette er en verdig vinner av Den Forsinka Prisen for 2007. Skal du kjøpe to bøker til jul, som gave til deg selv og til en person du liker, så bør dette være den ene!

.


.les flere Etteranmeldelser her

.

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s