ukas dikt, UKE 4

,

[eksistensmakismum]

.
blikket ditt faller
så fint
over
skyggene mine
liggende
medaljongvakkert
på magen min
er du usvinnbar
smilene dine
forplanter seg
lommekjent
er jeg skogen din, kan du
høre jeg vokser
forbløffer oss, smyger inn
en lettelse, følelsen av å
forbigå noe
med overlegg
sprenger gamle grenser
det lille jeg har
gjør meg ikke vanskeligere enn det
noe vannrett
føyer seg inn
blir en tankestrek
en måte å være
skogen din på, min måte
å våkne til soloppgangen din

.

.

 

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s