[Med hint av røsslyng]

.

.

[Med hint av røsslyng]

.

Våte lepper, salte pinner. Brune bønner, gule roser.

En radio i fjellheimen er værre enn en naken mann i kirken. Jeg blir gal og slenger på meg jakken og stormer ut i regnværet, fekter med armene.

Myke øreflipper, tørre grantrær. Flytende olje, tømte vinflasker.

Jeg løper oppover lia mot den gamle setra, sklir og banner, ler av ei ku som driter med halen rett ut. Jeg kaver og spytter surt regnvann. Jeg stopper ved den store saltsteinen til kyra, bøyer meg ned og slikker. En ru saltsmak blandet med våt hund, kanskje som å prøve å tygge på en flytende Høyangkjele som dupper i vannskorpa i Dødehavet.

Bløte puter, morkent stabbur. Lavt skydekke, lave busker, snaut fjell.

 

.

.

.

.

.

 

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s