syv pene cover

.

Årets peneste albumcover, 2010

..

.

Lister er vanskelig.

Å følge med på ny musikk er vanskeligere.

2010 ble et år da jeg dessverre fulgt enda mindre med enn vanlig på nye skiver. Men øynene fungerte i hvertfall så nogen Lunde. Jeg så mer enn jeg hørt, for å si det sånn. Anmeldelser i avisene, på nett, på Spotify. Og disse stedene er  jo gjerne albummene avbildet, og jeg har siden min egen musikkinteresses morgen latt meg appellere av gode/pene/spennende/interssante platecover. I mange sammenhenger har jeg  1) kjøpt musikk ene og alene ut fra cover  2) i overvurdering av egene evener ment å kunne avgjøre musikkens kvalitet ut fra coveret.

Vel, nok jabbing. Jeg er glad i tallet 7 i listesammenheng, så her er 7 (urangerte) kåvver jeg synes landa på toppen blant de jeg fikk øye på i 2010:

.

.

Elvis Costello – National Ransom

Vitalt, lekent, eventyr og historie. Litt lyrics fra skiva:

Mother’s in the kitchen picking bones for breakfast /Boiling them down by the bushel and the score / Pull out your thumb and count what’s left of your fist /
There’s a wolf at the window with a ravening maw

.

...

.

Rufio – Anybody out there

Både litt patos og klisjé, men synes designeren kommer unna med det. Er liksom litt tidløst over det, episk, halvmytologisk, og fin bruk av jordfarger.

(Musikken, deriomt, er ikke noe å skrive hverken hjem eller noe annet sted om).

.

.

.

.

Rosetta – A determinism of morality

Selv lenge etter at jeg så coveret første gang, tok jeg meg i å tenke tilbake på det, lure på hva det egentlig var. Det trigga åpenbart noe i forestillingsevnen. Og det er like fremtredende de gangene jeg har sett det siden også. Hmmm….

.

.

.

.

Kid Cudi – Man on the moon II, the legende of Mr. Rager

Melankolien og uendeligheten, teksturen i bildet. Jeg liker det.

.

.

.

.

.

.

.

How to destroy angeles – How to destroy angeles

Dette er riktignok coveret til deres 10″ vinyl, og er en tanke annerledes enn CDversjonen. Men cover er cover.

Og dessuten – et lovende debutalbum, uten at det egentlig har noe med denne saken å gjøre.

.

.

.

S. Carey – All we grow

Falt for dette amatørfotoet. Litt sjarmerende, naivt. Og passer på et vis til albumtittelen. Hva musikken angår, får jeg ikke helt bestemt meg for om jeg liker den eller ikke… (Jeg er som kjent medlem av Norsk Ambivalensforening…).

Fyren heter forresten Sean til fornavn, og du kan lese mer om han her hvis du vil.

.

.

.

.

Sky Larkin – Kaleide

Synes fargekombinasjonene er fine, og at illustratøren har fått frem det kaleidoskopiske på en smud måte. Musikken er også i høyeste grad lyttbar! Med låta «Tiny heist» som min favoritt.

.

.

.

.

.

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s