ukas dikt, UKE 9

.

UTHENGT

(en slags refleksjon over et dikt av Rune Christiansen)

.

midt i november er havna og

butikkene bare litt overvurderte

og du selger et ukeblad

inntil snøfillene

og hører om byen: en knust radio for

lydens skyld og en

sunket båt; her

er alle tornadoer samlet

og hjemsøker de uransaklige

bomveier, og du husker

hvilken tidløshet

som korker seg

i trafikkmaskineriet

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s