ukas dikt, UKE 15

.

.

(7)

.

at alt det som ikke gir seg tilkjenne før lenge etterpå som en løgn og innser at disse ørsmå avvikene automatiske etterlevninger fra tida da slike løgner var enseste utvei for å redde seg gjennom dagene/ukene/kompleksene sier du peker på et maleri der djevelens advokat dreper en engel/logg fra de første femten årene halsende etter stiller stillheten til disposisjon: brøl eller behold den! tok tid sier du å innse at abligøyene var hjørnesteiner inngrodde unnamanøvre at det lå fortvilelse i bunnen av smilehullene  dusjforhenget keramikkfliser nedskrubba hud vage gjenskinn vender kinnet vekk fra det som kan gjengi slår av lyset krymper påminnelsen øker omfanget vokser merker kroppen rykker frem førstelinja kjenner magen avtrykket av hånden hans midt i transformasjonen virkelighet/minne faller langsomt som ro: er du min neste sier du gir ham lillefingeren og lar den finne sine egne blindvei før du faller langsomt inn i pustens føflekker

.

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s