[villrede]

.

.

[Villrede]

.

Du er den siste ut av togvognen, og du må av, for dette er siste stoppested. Du går alltid sakte, det er sikkert derfor du alltid er sistemann. Du er en av disse som hangler rundt med kalender istedenfor klokke. Du blir gående og betrakte de som går foran deg. Du kjenner ingen av dem, de er bare et tredvetalls av jordens syv milliarder mennesker. Èn holder en svart stresskoffert stødig langs høyre side, en dame triller en blå barnevogn, en ung gutt med ransel og saggebukse tråkler seg på slalomvis mellom folkene. Tenk om John Lennon plutselig dukket opp, går det an å tenke. Å forestille seg at noe helt ekstraordinært for en gangs skyld skjer, her og nå, i dette lille hjørnet av kosmos, om så bare for et lite sekund, og du ble den eneste som fikk det med deg fordi du nettopp var helt bakerst mens alle de andre hadde ryggen til. Du ser hvor målbevisst de skritter avgårde. Det slår deg at det ikke er tilfeldig at de gikk av nettopp her. De vet antagelig  hvor de skal.

.

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s