Brudesigner Inge Haugane

Dette er brua i sentrum av Kongsberg. Dens formelle navn er Nybrua, rekkverkene på hver side er det tilnærmet i sin helhet jeg som har designet.

nybrua 2

(foto: Hilde Grymyr. Gjengitt med tillaltese)

Men, saken har en bedriten skyggeside…

.

Kort fortalt begynte det med at jeg, som frivillig under Jazzfestivalen der i 2000, fikk jeg en idé til hvordan man kunne få piffet opp den traurige brua slik den fremsto som kontrast til de ellers tiltalende omgivelsene. Siden Kongsberg blant annet er kjent for sin lange tradisjon som stedet i landet hvor våre pengemynter er blitt laget, tenkte jeg at det ville være naturlig at dette ble gjenspeilet i en slik ny design. Jeg startet jobben med å utforme et prospekt rundt ideen. Her fra de innledende sidene i dette. Både disse og flere av de andre bildene/faksimilene kan klikkes på for å gjøre mer lesbart.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Etter møysommelig gjennomgang av historiske begivenheter, såvel nasjonalt som lokalt, fant jeg frem til en mynt fra hvert av de 40 årstallene jeg hadde valgt ut. Myntene fant jeg i Kolbjørn Skaars fine dobbeltbind «Norges Mynthistorie». Faksimilenene nedenfor viser et eksempel på hvordan jeg satte opp min oversikt på i prospektet, og hvordan jeg så for meg rekkverkoppsettet.

.

I september 2000 var jeg bl.a i kontakt med Statens Vegvesen for å få oversendt konstruksjonsmateriale for en bru i Telemark, som la ved i prospektet som eksempel. Dette forefinnes det datert og signert faks på. I selve prospektet hadde jeg nøyd meg med en enkel idéskisse:

En forsommerdag i 2001 gikk jeg runden med prospektet, til Teknisk Etat, Laagendalsposten, Den Kongelige Mynt (DKM), og Kultursjefen. Dagen etter kom saken på trykk i Laagendalsposten.

Og som nedenstående faksimle viser (tall som er rundet rundt), er det flere likheter mellom mitt utvalg og det som endte opp med å bli valgt ut. Jeg hadde valgt ut 40, det ble 36. At de ikke ble identiske med mine, hadde jeg heller ikke regnet med, det jeg prøvde, var å anspore til en tankegang om hva man kunne se etter på jakten etter det rette utvalget.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

I samtaler og epostkorrespondanse med sjefen for Teknisk Etat fikk jeg etterhvert forståelsen av at dette faktisk kom til å kunne bli en realitet. I oktober 2002 kunne han fortelle at det nå var satt av én million kroner på kommende års budsjett for planlegging av bruoppussingen, og at mine ideer var en del av dette. Men så hørte jeg ikke mer, og overraskelsen var defor mildt sagt stor da jeg fikke nyss om at det fysiske arbeidet med rekkverkene var i gang. Senere ble disse avduket uten at jeg hørte noe. Hva hadde skjedd?

.

KVALMENDE STREK I REGNINGA

Det man fort glemmer nå man lanserer ideer i det offentlige rom, er at det finnes drittsekker der ute som kan være villig til å gå over lik for å knabbe disse, gjøre dem til sine egne, sole seg i glansen og til og med være stolt av det. Drittsekken i dette tilfellet materaliserte seg i form av daværende sjef for Mynta på Kongsberg – Jan Erik Johansen. Det viste seg at han hadde klart å manøvrere seg inn i posisjonen som den som var idémakere for dette!

Høsten 2006 ba jeg derfor om et møte om saken med Johansen, som i mellomtiden hadde blitt direktør for seddelproduksjonen sentralt i Norges Bank. Han la da på bordet et brev han hadde skrevet hvor han kort orientere om hans versjon av saken, hvor det blant annet står: «Ditt forslag er datert 24. juni 2001. (…) men allerede 4. april 2000 sendte undertegnede forslag til en forskjønnelse av Nybrua. Forslaget inneholdt (…) eksempler på aktuelle myntobjekter og diverse skisser på rekkverk». Jeg ble relativt satt ut av at han på denne måten kunne trekke opp av tryllehatten en slik ukjent virkelighetsbeskrivelse, noe jeg ikke hadde hørt noe som helst om ved mine henvendelser til Teknisk Etat underveis i prosessen. Da jeg sa noe om at her luktet det relativt velfødde ugler i mosen, gikk han svært langt i å antyde at han i så fall ville anklage MEG for å ha stjålet hans idé. Idet jeg forlot Norges Bank sine lokaler i Oslo, forbannet jeg meg på at jeg ikke hadde tatt opp samtalen, eventuelt hatt med advokat. Jeg hadde ikke ant at en slik fyr kunne spille med så møkkete kort.

Jeg mener – hva er den matematiske sannsynligheten for at to slike nesten identiske ideer skal klekkes ut tilnærmet samtidig? Og hvis man i tillegg til en slik kalkulasjon kan supplere med følgende merkverdighet: Den samme dagen som jeg leverte prosepktet til KNM på Kongsberg, og sågar fikk en liten omvisning i myntpressa av en av Johansens nærmeste medarbeider uten at han sa et kvekk om at hans sjef på vegne av kontoret allerede hadde utarbeidet samme idé, var jeg i møte med både Kultursjefen og nestleder ved Teksnisk Etat (Jan Løberg) uten at noen av disse med et eneste pip nevnte at det forelå en tilsvarende idé.

Heller ikke Teknisk Sjef Øyvind Engedahl var i nærheten av å nevne dette da jeg noen uker senere både snakket med ham, og senere hadde sporadiske epostkorrepsondanser, som den til venstre, fra januar 2003.

.*

Jeg har i tiden som har gått ikke orket å forfølge saken videre. Ja, jeg kunne ha anmeldt forholdet. Ja, jeg kunne lagt ned mye tid og krefter på dette. Men nei, jeg har kommet til at livet er for kort til å gjøre det.

Men det skal ikke underslåes at jeg nesten hver gang jeg passerer brua kommer i kontakt med den harde, ubehagelige klumpen i magen. Den klumpen som gjerne skulle pynta på kneskålene til mister direktør Johansen. Som gjerne skulle lenka ledende folk i Teknisk Etat til den skammekroken de hører hjemme, for å ha vært med å gjøre dette overgrepet mulig.

.

.

.

.

4 thoughts on “Brudesigner Inge Haugane

  1. Aha!!! Så SLIK henger det sammen. Fy f***n! Tenker på deg hver gang jeg er i Kongsberg og ser brua, og var SIKKER på at du var kreditert. Husker jeg fikk se papirene på arbeidet ditt nemlig.

    Man skal imidlertid velge sine slag med omhu, og jeg er enig; livet er for kort til slikt. Du VET, og han/de vet. Det holder.

    En gjør igrunnen lurt i å la andre ta seg av polariteter/dualiteter, dramaer +++ Vi andre kan konsentrere oss om å velge et liv.

  2. Hei Inge!

    Dette var nytt for meg.
    Men at det finnes slike folk er dessverre ikke nytt.
    Fandens svin!

    Si ifra hvis du vil gjøre et stunt på brua – jeg er med.

    PK

    • Hei, PK! Håper du har hatt en fin påske.
      Og, jau, det labber rundt noen svin her og der, selv i så «seriøse» kretser som direktørnivå ved Den Kongelige Mynt…. Skulle jeg få en lys idé så ringer eg!

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s