(korttekst)

.

TIL JORD OG DIAMANTER

– en korttekst av i.haugane

.

I gamledager, i hvertfall noen steder, tente man et talglys og satte det ned i en stor kiste med nybakte brød og lukket lokket. Flammen brant opp oksygenet og gjorde at brødene holdt seg lenge. Dette ble gjentatt hver gang man hentet ut brød. Det er bare et lite minutt siden klokkene sluttet å slå. Du tørker kinnene, snyter deg. Den sakte ringingen klarer du aldri å stå i mot, det bare renner over. Det er på linje med når en kiste senkes ned i hullet i jorden. Du prøver å ta deg sammen, men klarer det ikke helt. Der fremme ligger din beste venninne, Lucy. Uvanlig taus til henne å være, snakkesalig som hun var i alle situasjoner, med sin sjarm og rødhårete temperament. Du kjenner munnvikene blir dratt oppover idet du minnes forrige begravelse. Det var en av kollegaene, Leif, og Lucy reiste seg midt under det lavmælte etterpåselskapet og utbasonerte en skål og tre ganger hurra for den godeste Leif. Det ble møtt med en trykkende stillhet. Hun lot seg ikke affisere, men løftet glasset og ropte hurra tre ganger og satte seg igjen, hvorpå hun gjenopptok konversasjonen som om ingenting hadde skjedd. Hadde hun sittet ved siden av deg her nå, ville hun sikkert skumpet deg i siden, kommentert det fæle blålilla håret til søsteren hennes, eller undret seg på hvorfor ikke Stones og Beatles er på høyde med Petter Dass i vår tids begravelser. Du husker det oppspilte uttrykket i øynene hennes hver gang hun var hjemme hos deg og kunne boltre seg i platesamlingen. Hun hadde ikke helt klart å tilgi seg selv at hun hadde kvittet seg med alle vinylplatene da hun giftet seg. Med henne som dj og mimresjef kunne vi sitte i timevis og snakke om låtene og bandene hun spilte, særlig fra 60-tallet. Og nå begynner du jammen å høre Beatles inni deg. I det samme kommer presten frem fra sakrestiet og går forbi alteret og frem til kisten. Du ser de levende lysene på kandelaberne, du ser ryggen til søsteren, den lille ristingen, og når presten begynner å snakke, klarer du ikke å få Beatles ut av hodet.

.

 

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s