[Plastelina]

.

.

[PLASTELINA]

Skalpellen, snittet, blodet som suges opp.

Huden, fettet, kvinnen.

Det skarpe lyset, munnbindet, den plastiske kirurgens gule frakk.

Surklelyden, displayet på en maskin, huden, gummihanskene, fettet, kvinnen, den tykke sprøyten, det kunstige stoffet.

Etter 40 minutter er det over.

Det hadde vist seg langt vanskeligere å få aksept for ønsket sitt enn hun hadde kunnet forestille seg. Lisabet hadde villet gi seg selv en gave til 30-årsdagen i april, men det var først nå, tett oppunder jul, at det gikk i oppfyllelse.

Det hadde sakte bygget seg opp over de seneste årene. Stadig oftere tok hun seg i å sammenligne sin egen ansiktshud med sine jevnaldrende venninner. Så utvidet det seg til å nitidig betrakte de kvinnelige medpassasjerene på bussen til og fra jobb på en helt annen måte enn før, og til å kjøpe ulike ukeblader og studere bildene. Til slutt følte hun at det ikke var noen vei utenom: Hun måtte foreta noen inngrep. Rent moralsk hadde hun kommet til at dette var helt innfor det akseptable. Hvordan det ville bli tatt imot av venner og kolleger var hun selvfølgelig mer i tvil om.

Nå begynner bedøvelsen å slippe taket, Lisabet åpner sakte øyelokkene. Blikket føles slørete og uskarpt, men hun gleder seg allerede til å seg seg i speilet for første gang.

At motvilligheten skulle møte henne så og si på forværelset hos den ene klinikken etter den andre, kom derimot svært overraskende på Lisabet.

I hennes bilde var dette en bransje som skar og tupperte med høyre og venstre bare summen på bankgiroen ble stor nok.

I ettertid, da en avtale omsider var i boks, var hun sikker på at hun aldri ville komme til å glemme det måpende hengetrynet til den første legen hun snakket med da hun, som svar på hans spørsmål om hva hun mente at de kunne gjøre for henne, hadde svart:

– Jeg vil gjerne ha noen flere rynker i ansiktet.

Den tredje legen hadde i det minste forsøkt å være imøtekommende, han hadde begynt å ta på den glatte ansiktshuden hennes, prøvde å nikke forståelsesfullt til begrunnelsene hennes. Men, konklusjonen ble som de to foregående, og som de tre neste. Hun måtte til Danmark for å få det til. Det ordner seg alltid for pene jenter, som hun skrev i hotellets gjestebok.

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s