ps50

.

.

APOTEKSVANE

Osdag 7. februar  2012 leste jeg et par av korttekstene i Kjersti Rorgemoens fine bok Purkene snudde seg. Den siste starter slik, på side 51:

I vindauget til Svaneapoteket kviler ei svær og utstoppa svane. Ein grufullet sjølvmedvitande fugl,den svana,  så hylla og eventyrleggjort for sin påståtte ynde, men i røynda så altfor klar over blikket mennesket sender mot ho. Og hva har svana med medisin å gjere?

Dagen etter var jeg på lansering av Post Forlag sin første publikasjon, antologien komPost # 1. Flere bidragsytere leste egne tekster, blant annet Ane Nydal. Hun leste flere korte tekster, inkludert denne:

Den utstoppa svanen i apotekvinduet forsøker å tilegne seg poetens blikk for tings likheter slik at vindusglasset kan ligne tilstrekkelig på vann

Vinduet ønsker å la det skinne gjennom at det selv er en utstoppa sandstrand

.

 

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...