.
.
APOTEKSVANE
Osdag 7. februar 2012 leste jeg et par av korttekstene i Kjersti Rorgemoens fine bok Purkene snudde seg. Den siste starter slik, på side 51:
I vindauget til Svaneapoteket kviler ei svær og utstoppa svane. Ein grufullet sjølvmedvitande fugl,den svana, så hylla og eventyrleggjort for sin påståtte ynde, men i røynda så altfor klar over blikket mennesket sender mot ho. Og hva har svana med medisin å gjere?
Dagen etter var jeg på lansering av Post Forlag sin første publikasjon, antologien komPost # 1. Flere bidragsytere leste egne tekster, blant annet Ane Nydal. Hun leste flere korte tekster, inkludert denne:
Den utstoppa svanen i apotekvinduet forsøker å tilegne seg poetens blikk for tings likheter slik at vindusglasset kan ligne tilstrekkelig på vann
Vinduet ønsker å la det skinne gjennom at det selv er en utstoppa sandstrand