kartdyr 2

Til hovedsiden om Kartozoologi

.

Tiergarten Kulturhund

– en kartozoologisk befestelse

foretatt av Inge Haugane

Berlin, 29. juni 2012

.

Fredag 29. juni 2012, etter at jeg tidligere i år oppdaget en slags hund i underkant av Tiergarten, foretok jeg den høytidlige gjennomvandingen av det kartozoologiske dyret som jeg altså har valgt å kalle Tiergarten Kulturhund (catellus cultura):

Klikk HER for å få et litt større og klarere bilde av hele kartområdet den inngår i.

HER et oversiktsfoto av området Kulturform Berlin

….og HER et annet type kart 😉

.
.
Jeg er ensomhetens
trofaste hund.
Alltid vil jeg lystre.
Han lar meg gå uten bånd
i Berlins gater.
Der går jeg fritt og snuser.
Pisser på den stolpen jeg vil.
Å, det er så mye å se.
Så mye av alt.
Da hører jeg min herre plystre.
 
(fra diktet «En hund i Berlin» av Nils Gullak Horvei)

.

SNUTESTART

Det er varmt, det er fredag kvart over ti år 2012 og jeg har nettopp kommet meg opp av jorda på Potsdamer Platz, så og si som snytt ut av snuta på kulturbikkja.

Behørig tar jeg turens åpningsfoto før jeg tar fatt på vandringen. Jeg vet allerede, ut fra kartstudiene, at min kartozoologiske kjøter har mye kultur i seg, så nå handler det om å spotte beviser for dette også langs dyrets fysiologiske yttergrenser for å si det sånn. Og skulle man bli forvirret et øyeblikk, kan man jevnlig heve blikket litt for å få oppgradert retningssansen:

.

REKLAME OG LEGO

Slik jeg ser det, er det den luftige kuppelen over Sony Center som er hundens øye, og som ser mer enn meg, men jeg har to øyne, og i lomma har jeg en Samsung Galaxy med mange pixler. Det første jeg og mitt mobilkamera møter er et velvoksent legodyr som er såpass lik en sjiraff at den en sen nattetime kunne blitt tatt for å være en rømling fra Zoo noen friesbeekast lengre vestover. Ikke lenger etter kommer en neppe tilfeldig plassert reklameboard for Berliner Philharmonikerne, som jo holder hoff 87 meter bak plakaten:

.

.

Idet jeg passerer Kunstbibliothek, i hundens skulderparti, åpner jeg google på min Samsung mobil og søker nåværende og tidligere utstillinger. Der finner jeg, pussig nok, at det tidligere i år, fra 16/11-2011 til 5/2-2012, var en utstilling der som het Ich hab geträumt, Ich wär ein Hund, der träumt, (Jeg drømte at jeg var en hund som drømte), med verker av Hans Hillmann og Jiří Šalamoun. Her er et par av bildene:

.

Dog. Tegning av Hans Hillmann
 Insel Verlag, Frankfurt / Main, 1975, blyant. 29,5 x 21 cm

.

Tegning Jiri Šalamoun, Albatros, Praha 1981, penn, pensel, blekk, akvarell, 41 x 31,5 cm

.

Og når jeg først er inne på digresjoner kommer jeg på at det bare er noen kvartaler unna her at Bob Hund fikk mikset sitt album Folkmusik för folk som inte kan bete sig som folk i 2009, i det som nå heter Hansa Tonstudio. Og følgende utdrag er hentet fra avslutningslåta Siffran passer jo fint for anledningen:

 Hästen vill upp

Hunden vill ner

Kjolen vill av

Sen händer inget mer

..

TIGERGARTEN

.

Jeg nærmer meg Nationalgaleriet på hjørnet av Sigismundstraße. Siden min far het Sigmund, benytter jeg meg igjen av google og finner ut at gaten er oppkalt etter prinsen av Preussen i årene 1864-1866.

.

.

.

.

Jeg tar en tur innom nasjonalmuseet, men siden det desverre ikke lukter nok hundepiss, smyger jeg meg ut igjen og nedover i det ene benet, der det på fremre lår dukker opp et lite kunstgalleri kalt OCA, med malerier av Marc Illing.

.

Jeg runder første porten, og langs bakleggen dukker det opp en hest i et glassbur som danner inngangspartiet til firmaet Berger Stoffe – Faschion & Decoration. Tre husnummer lenger oppe på benet er det atter et lite galleri – Galleri Born Berlin, med malerier av Gregorie Hespel

.

.

.

.

.

.

FRA ØRKEN TIL OASE

Langs trafikkåra Reichpietschufer er det lite å hente langs den relativt betonggrå buken, men litt under, dvs. på andre siden av gata ligger den idylliske Landkanal, så, for å bruke opp litt digital filmrull tar jeg dette kulturlandskapsbildet (til venstre)

.

Så, ikke før har jeg svinga ned det bakre låret, så får jeg øye på en snauseraktig boxer som har funnet vegen til et infoskilt for parken som heter Lützowplatz. Og lenger nede i parken får jeg øye på en liten hvit dott som utvilsomt er en levende hund:

Jeg går dit ned, til en hyggelig dame og hennes datter som bor litt lenger nede, ved Nollendorfplatz*. Damen kan fortelle at hun nylig var i Helsinki på klassisk konsert, at hunden er en amerikansk malteser og at navnet er Evy. Den er 14 uker gammel og veier 1 kilo, og den skal blir rundt 2 kilo.

Bak dem er det en flott skulptur av en villsvintemmer, laget av en L. Tuaillon:

.

.

Da jeg snur meg, har det dukket opp én hund til med sin eier litt lengre borte i den lille parken.  Jeg går bort og presenterer meg som ´das norwegische

kulturhund forscher` og får vite at den sjeferlignende hunden heter Lava og er en blandingsrase han fant som forkommen hvalp på Lanzarote for ti år siden.

I nærmeste lyskryss dukker det opp ikke mindre enn fire hunder!

.

.

..

..
.
.
.
 
.
.

BJØRN OG NORDISK BAKENDE

Klingerhöferstrasse danner det bakre, lange låret og fortoner seg ikke akkurat som en idyllisk bakgårdsgate i Venezia. Muligens derfor blir årvåkenheten desto mer skjerpet:  På andre siden av gata har de postmoderne etterkommerne av den kinesiske kulturrevolusjonen etablert seg med Chinesisches Kulturzentrum. På motsatt side, altså bak ryggen min, står en oppreist og fargerik berlinbjørn utenfor det malaysiske konsulatet →

.

Så kommer jeg til det som er kulturhundens avføringshjørne, og som viser seg å danne intet mindre enn en perle av et akitektonisk anus. Grønt kobber, øyenvippeaktige vinduslemmer, treverk og vannspeil. Og hva huser det? Jo, de fem nordiske ambassadene, med vaiende flagg og det norske riksvåpenet kledelig plassert:

.

.

.

..

.

AMBASSADELUNDEN

Tiergartenstrasse danner kulturhundens rygg, og skiller parkjungelen fra betongjungelen. Og her har vi en pen ansamling av ambassader, noe som påminner meg om at den herværende hunden ikke bare rommer kulltur, men også er bærer av et mangfold av kulturer: Saudi-Arabia (bildet under), Japan, Italia, Sør-Afrika, India og Østerrike.

.

..

Midt oppe i det hele dukker ingen ringere enn Richard Wagner opp på en pidestall inn mot den gedigne Tiergarten-parken. Et passende kulturelt cresendo for et par timer i solsteiken langs ei kartbikkje  ↓

Jeg tar en durabelig slurk av vannflasken før jeg begir meg videre oppover nakken, og til slutt nedover panna og neserota (Bellevuestrasse) frem til, eller skal jeg heller si tilbake til, kulturhundens snipp snapp snute.

.

Inge Haugane, Berlin 3. juli 2012

.

.
.
Fotnote = * Her hører det med til historien at jeg tre dager senere, da jeg befinner meg rett ved u-banestasjonen på Nollendorfplatz, plutselig hører en dame rope ´das Norvegiche´eller noe sånt. Så er det jammen med dama fra parken, syklende i full fart sammen med dattern og mannen 😉.
.
Appendiks: 
For de som kan litt/mye tysk, har jeg funnet frem til to appropos-nettsteder:  kulturhund.blogspot  og  Culturdog.de

Det fine er at ordet kulturhund er det samme på både norsk og tysk!

.

..

.

.

.

4 thoughts on “kartdyr 2

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s