Månedens dikt, juni ’13

,

inkubasjon, # 58

.

i den ytterste tentakkel: kjærtegnene drukna i en pøl av prat med hår i stemma og avleiringer av umulige pigmenter på leppene forteller hvor overskya du gjør munnen hans vipper mellom smil og skumring som en avblomstra løvetann slipper han taket bæres bort av det lille vindpust som er igjen mellom dere hjemveien forsvinner i det samme mørket som utvider pupillene misunner flaggermusene ser for deg en ring ……… stor nok til å gå rundt i avskjedsordene

.

..

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s