Til hovedsiden om Kartozoologi

.

.

Fembent Hestemaursluker

– en kartozoologisk befestelse

.

foretatt  på Tranby i Lier kommune av Inge Haugane, 24. april 2013

.

Fembent Hestemaursluker

quinque fibula equus ferus myrmecophagidae

.

maur maur maur
de kryper som preposisjoner i ramse
de krangler som unger i kø
de snubler som kunder på salg

fra diktet Maurtue av Tore Coward («Ser ut av vinduet», 1970)

.

Jeg hadde to kartozoologiske oppdrag denne formiddagen. Den ene – Narsissistisk Tranedanser – var nå i boks, og jeg kjørte nedover Kirkelina og tok til venstre inn i Skjeggerudveien. Der, rett ved øyet på dyret, parkerte jeg min svenske firehjulshest, tok meg en brødblings og medbrakt saft. Mens jeg gomlet og drakk, prøvde jeg å få øye på noen maur dere utenfor. Men, nei, kanskje det var for tidlig på formiddagen.

Fantasidyrpostkasse

Formiddagssola gnusser mot panna idet jeg stiger ut av bilen, men i nakken er det kaldt. Klokka er 10.15 og jeg finner fram min lille notisbok  og noterer at klokka er 10.15.

Jeg rusler rundt det trekanta hodet på mauslukeren som later til å fortsatt ligge i dvale, såvidt framsmelta fra snøen. I starten av det første benet, Briskeveien, er det en håndmalt postkasse med et par søte postkassedyr, den ene er muligens en slags hund med regnbuehår, den andre en slags katt med løvverkhår – planterikets Medusaparykk.

.

.

Tom og Jerry.

Mellom hekken og asfalten utenfor hus nummer 5  herjer Tom og Jerry i velkjent stil, helt uanfektet av at pappesken de pryder for lengst er tømt for samtlige kjeks. Jerry på skateboard har jeg faktisk ikke sett før. Ser bra ut.

.

Jeg minner leseren på at hensikten med en slik vandring er å forsikre seg om at kartet ikke lyver, at inntegna gater faktisk stemmer, gjøre noen små beskrivelser av stedet og ikke minst jakte på zoologiske elementer underveis.

.

Jeg beveger meg nå over i hestemaurslukerens andre av i alt fem ben. Det benet har fått navnet Furuveien, og på et fellesstativ med postkasser henger en plakat som annonserer med kjærkomne tjenester for travle hundeeiere med tettpakka avtalebøker.

Hundepass-plakat

.

.

.

.

.

På taket av et anneks i Furuveien 10 er det en flatklemt værhane som troner stolt og taus, med hanekammen vendt nordvestover:

Værhane 1

.

.

.

.

.

.

.

.

Over i det tredje beinet er det intet mindre enn en skinnende Jaguar som danner fotbladet. Dette er av den litt nyere typen, XF eller noe i den duren. Skulle du bli akutt interessert i å bli litt mer kjent med historikken til denne biltypen, har jeg funnet frem til dette nettstedet: http://www.norskjaguarklubb.no/jaguarhistorie/

.

Jaguar i grillen

.

På vei oppover benet igjen, får jeg først øye på en en harepus på trappa til hus nummer 4, og dernest en ugle i vinduet over garasjen. Jeg ringer på og ut kommer husets matrone med et åpent   vesen og har ingenting imot at jeg tar bilder av dyrene hennes. Hun forteller at ugla i mange år sto plassert på en utvendig utskjæring på et stabbur i Hemsedal, og at flere folk i skumringa tok den for å være ekte.

Hare og ugle

.

Jeg forflytter meg over i det fjerde benet som har fått kallenavnet Lønneveien, og et stykke nede på framleggen får jeg øye på en pen steinskulpturert orrhane:

Orrhane

.

.

.

.

.

.

På motsatt side av leggen svømmer en svane rundt i et lite, vårbrunt blomstebedbasseng:

Hagesvane

.

.

.

.

.

.

Litt lenger oppe, og i åpenbar zoologisk kontrast til denne, ved hus nummer 9, står et vakkert, bronsebelagt dådyr/rådyr:

Dådyr:rådyr-skulptur

..

..

.

Det bakerste benet til min venn hestemaurslukeren viser seg derimot ribbet for dyrerelaterte forekomster….

.

.

Krøllhalen, derimot, viser seg å by på et par funn som gir navnet på kartdyret mitt en dobbelt bunn på et vis: Allerde i overgangen til halen merker jeg en umiskjennelig odør av lort. God gammaldags, for ikke å si dagfersk, hestemøkk. Og noen meter senere får jeg nærkontakt med en frokostspisende og i noen øyeblikk posserende unghest. Den befinner seg i den ene av flere innhegninger på det som åpenbart er et hesteeldorado – Skjeggerud Gård. Jeg skimter blant annet en ansamling av sulkyer og en hestetilhenger. Her er forøvrig et oppslag i Drammens Tidende.

Hest i maurslukern

Og idet jeg er på vei til å runde den store låven, flytter blikket seg oppover, og der, på mønet av låven, ser jeg en værhane som ikke er hane, men en hest. Naturligvis får man jo si, omgivelsene tatt i betraktning. Jeg har dessverre ikke verdens beste kamera, så gjengivelsen blir ikke optimal, men pytt pytt:

Vær-hest på låvemøne

.

Værhane 2Og som det kjente ordtaket sier – en værhane kommer sjelden alene: 2 minutter senere, mens jeg labber langs ryggen må min fembente venn, dukker det opp enda en værhane, på garasjen til hus nummer 21:

.

.

.

Når jeg ved vandringens slutt, klokken er blitt 11.00, tenker meg om så har jeg faktisk ikke sett noen maur, så min venn slukeren ser ut til å ha gjort jobben sin som naturens støvsuger.

Jeg ønsker den en vakker vår her i Tranby!

.

.

.

….og, som sedvanlig – et lite oversiktskart. Ikke det skarpeste bildet i skuffen, men det får duge…:

Hestemaurslukeromgivelser

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s