Egenlagd kortspill

.

I forbindelse med den nylig avlagte visitten til en av klodens beste storbyer, begynte jeg å drodle rundt et mulig nytt kortspill. En del ting kom raskt på plass, andre deler har voldet et par nye rynker i panna, men nå later det til å være i såpass uttesta og verifisert til at jeg tar sjansen på å publisere det:

CP-heading

av: inge haugane

.

Foto Central Park-spillet

.

Dette er et spill for to personer. Den som skal dele ut velger side, dvs. Upper West eller Upper East.

Det legges ut kort som vist på bildet over. Den med høyest totalsum på sin side får 1 poeng.

I tillegg deles det ut 8 kort hver, samt hver sin bunke á 10 med ulike markører.

.

FØRSTE FASE

Her er det om å gjøre å kapre seg avenyer (loddrett) og/eller gater (vannrett). Nøkkelordet for å få til dette er balanse. Det kan være mellom to, tre eller fire kort, men i alle tilfeller må det være enten loddrett eller vannrett, ikke på skrå.

En del av forklaringen videre vil relatere seg til bildet ovenfor. Posisjonene 1-12 henviser til de åpne kortene, telt fra øverst til venstre (1-4 er altså de 4 øverste som danner en gate på tvers av parken).

Den som skal legge ut et kort må få til en balanse på én av følgende måter:

# Mellom TO kort vannrett på en av sidene. Eksempel: Ved å legge ned en 7er i posisjon 5, danner dette 10 som balanserer med 10eren i posisjon 6. For denne og alle videre posisjoner man erobrer, leggs det ned en markør oppå kortet man har lagt ned. Denne posisjonen vil da ikke lenger telle med når man videre skal finne balanser. Her er ett eksempel av mange på dette: I avenyen lengst til høyre er det bare 3 versus 8 som kan balanseres, ergo må det en 5er til posisjon 4 :

R

.

.

.

.

.

.

.

.

.

# Mellom TRE kort i en aveny. Eksempel: Den venstre avenyen på Upper East Side (posisjon 3, 7 og 11) danner tre mulige kombinasjoner som kan balanseres: 15 (11+4), 14 (11+3) eller bare 11. Har man f.eks. en 4er på hånd, vil denne sammen med 3eren og 4eren på bordet danne 11, altså det samme som den knekten som ligger der. Man kan da legge ned 4eren valgfritt på posisjon 3 eller 7.

# Mellom alle FIRE kortene i en gate. Eksempel (ref. illustrasjonsbildet): Øverste gate har sum = 15 på Upper Side og 9 på East Side. Har man da en 5er på hånd kan denne legges ned på enten posisjon 3 eller 4 (valgfritt). Her har vi stillingen etter at nevnte 6er er lagt ned:

Øverste rad

Som nevnt ovenfor vil den markerte posisjonen nå være ute av spillet. Følgelig er forholdet slik at det nå kreves en 9er sammen med 6eren i posisjon 4 for å oppnå 15 og balanse ift. andre siden.

Etter å ha lagt ned et kort, trekker man et nytt fra bunken.

Ess på bordet teller som én. Men, i det den som legger ut et ess, bestemmer denne selv om det skal være én eller 14.

Nedenfor er det et interssant tilfelle som gjør at man faktisk kan erobre TO posisjoner ved å legge ned ETT kort! Ved å legge ned en 8er i posisjon 11 vil man både oppnå balanse i avenyen og i den resterende delen av gata. I tillegg til posisjon 11 kan man da få velge hvilken av de to andre man får legge en av sine markører på:

Dobbel

.

.

.

.

.

.

..

.

..

Mot slutten vil man oppleve at det bare blir enkeltvise kort som blir liggende åpne, og da er det kun samme type kort som kan anvendes. Slik sett kan det av og til hende at en posisjon eller to ikke får noen markør fordi ingen av spillerene har det nødvendige kortet (man får ikke trekke ekstra kort dersom man ikke kan legge ut noe).

Når alle muligheter er uttømt, gjøres det opp status. Hvem har klart å erobre gater og/eller avenyer? Poengene deles ut etter anvisningen nedenfor.

.

ANDRE FASE

Det deles nå ut kort fra den gjenværende bunken slik at hver spiller ender opp med å ha 12 kort på hånd.

Spiller A legger ut 3 kort hvorav summen av to er lik det tredje. Eksempelvis Knekt, seks og fem. Motspiller B sin oppgave nå er å legge ut minst ett kort av samme valør som disse tre kortene, men da i valgfri balansekombinasjon. I forhold til nevnte eksempel, så kan B f.eks. legge ut følgende tre kort: Seks, syv og konge, altså 13 balansert. Klarer spiller B å få til et slikt mottrekk, skaffer han seg det første av parkens 4 kort og kan snu dette (og gjerne plasseres på høykant inn mot sin side av parken). Og det blir nå da B sin tur til å legge ut tre kort som A skal forsøke å matche. Klarer B imidlertid IKKE å lage et tilsvar på det første utlegget, er det A som får kloa i det første av parkens 4 kort, og får på nytt legge ut tre kort. Slik fortsetter det til den ene har skaffet seg tre parkkortene og dermed kan innkassere 5 poeng. Skulle det stå 2-2 er det summen av hver av spillerenes to parkkort som blir utslagsgivende. Skulle dette også være likt, blir det 2 poeng til hver.

.

POENGGIVING:

5 poeng for Central Park (i andre fase)

4 poeng for gate

3 poeng for aveny på egen side

2 poeng for aveny på motspillers side

1 poeng for høyeste sum på hver side av Central Park ved åpningen av spillet

.

Førstemann til 34 poeng, som symboliserer at Central Park har et areal på 3,4 km²

.

L Y K K E   T I L   !!

.

LY.

 

centralparkAerial

CP gammelt kart

 

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s