senryū

.

Mange har hørt om haiku. Noen vet hva det går ut på. Men de aller fleste kjenner ikke avarten senryū. Man kan jo bare google det, men for at du skal slippe det, har jeg laget en liten gjennomgang av fenomenhet her : 

 

.

LØSERE SNIPP

Selv om man også innenfor haikusjangeren har løsnet noe på slipset, selv i Japan, står man uansett friere i den mer lekne sidesjangeren Senryū. Ordet uttales forøvrig send-ju-ru og betyr, direkte oversatt, river willow – piletreelven.

På mange måter startet det hele med Karai Hachiemon som levde på midten av 1700-tallet. Det fantes en lenkediktform ved navn maekuzuke, og opplegget var at den som startet lenken skulle begynne med de to siste linjene, hvorpå nestemann ut fra dette skulle forsøke å lage de tre første. Altså omvendt av tidligere nevnte renga. Formen utviklet seg da også til å bli en mer eller mindre raffinert parodi på de seriøse, dypsindige rengadiktene. En av de mest aktive på dette feltet var Hachiemon. Det ble arrangerte tevlinger for å kåre den beste blant de som skulle skape de tre beste åpningslinjene. Han ble en anerkjent mester på feltet og valgte seg kunstnernavnet senryū. Dette festet seg etterhvert som begrepet på disse tre linjene som dannet starten av et maekuzuke. Blant annet samlet han inn dikt og utga i 1765 en antologi med tittelen «Senryūyô manku-awase». Her er et av de mest kjente fra hans egen penn:

Where the water

Tumbles over the rocks

So do I

Senryū ser i sin ytre form ut som haiku, men det er stilen og temaene som gjør at man stort sett kan skille de fra hverandre. Der haiku jevnt over holder seg til antydninger kan senryuen gjerne uttale seg direkte om mennesker og deres relasjoner, være satirisk, og til forskjell fra haiku kan et senryu innen rimelighetens grenser berøre såvel økonomi og ironi som erotikk og politikk. Humor og paradokser kan ofte slå følge i en senryu, og på den måten skape ekstra virkning, som her i to eksempler:

Prydliga tomter

men skräpet kantar vägen

som ingen äger

(Florence Vilén)

.

Tar tre

betalar för två –

behöver bara en

(Iréne Carlsson)

Og når vi først er inne på humor, kan jeg for kuriositetens skyld nevne noe jeg i forbindelse med dette arbeidet oppdaget: Tar man ordet senryu inn i Google Translater, først fra engelsk til japansk, deretter kopierer de japanske skrifttegnene (川柳) og så oversetter dette fra japansk til norsk, får man frem følgende betydning: Humoristisk dikt. Og: De japanske tegnene er identiske med det som dukker opp når man oversetter river willow til japansk. Fiffig.

Senryū legger vekt på usentimentale situasjoner, og gjerne når det oppstår ved paradokser i tilværelsen. Jeg vil for egen regning tilføye at man bør etterstrebe å holde fast ved at det skal være glimt, øyeblikk og ikke et vedvarende, konsolidert uttrykk – slik som det følgende diktet, publisert som senryū, men som altså etter mine begreper ikke er det:

i hele landsbyen

er der kun hendes mand

som intet ved

Her er derimot et som er et fint eksemepl, av dansken Sys Matthiesen:

hvilken betænksom mand

han giver sin plads til én

når han står af bussen

Man kan også i større grad lage intertekstuelle referanser, som her hvor jeg satt og leste dikt av den store haikumester Matsuo Basho (1644-1694) og begynte å småirritere meg over at han stadig gjorde bruk av blomsten krysantemum. Da jeg ikke lenge etter nøys, var koblingen laget:

Nyser stadig

mens jeg leser Basho!

Allergisk mot kysantimum

Jeg vil på tampen bringe videre følgende derfinisjon av senryu som jeg liker godt, ført i pennen av Michael Dylan Welch, en velrennomert haikuforfatter. Han var allerede på 1970-tallet redaktør for «American Senryu Magazine», og i 1993 kom boken «Senyu to go», hvor dette er hentet fra: «It’s not just a showcase for puns or wit, although a good senryu can include cleverness or humour as part of a more resonant purpose. Rather, a senryu is a poem that wakes us up in a small way with its distilled, one-breath moment of heightened awareness focusing on human nature. It’s a window into the human condition, freshly squeezeed. Senryu are, ultimately, poems of human self-awareness.»

.

.

.

Hyggelig om du har lyst til å legg igjen noen ord...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s